Nobbafjelli i solnedgang

19 september, 2007 | Tags: , , , | 3 Kommentarar - (Stengt for kommentarar)

Ny topptrimtur. Ny tur med hovudlykt. Men klage kan me ikkje =)  Eg, Gipsey og Magne var klare til start ved bommen mot Årdal kl. 16.45 i går ettermiddag. Nydeleg sol og flotte snødekte toppar gjorde underverk med hummøret:

nydeleg utsikt mot solleibotntindane og austabotntindane

Her skulle me gå (bildet under). Kuppert terreng, med eindel snø.

terrenget for turen vår

Eg var faktisk i tvil om eg skulle ta med stilongs i sekken på denne turen, men Magne meinte at det burde vere med. Eg hadde vel knapt gått i 20 minutt før stilongsen måtte på. Det var kald vind og temperatur rundt 0 grader – der eg gjekk og vasa i bomulls-tightsen min! Aldri før har det vore SO godt å få ull inn til låra mine =)

drikkepause

Tempoet var høgt, og drikkepause kjærkomment. Fleire vatn var islagt – so det var friskt fjellvatn i elvane me vabba over!

Nydeleg =)

eige skystystem? Eige skysystem ?

Me gjekk og gjekk – oppover og nedover… Eg med min halvgamle diesel-motor trengde nokre høgdemeter for å få kroppen i gang. Magne gjekk som vanleg på flybensin og skaut i veg som ein rakett. Gipsey sprang mellom oss so godt ho makta, og tykte vel eg var i tregast laget til tider! Men me nærma oss målet.

Gipsey er alltid beredt: vatn og kart =)

Magne fekk leike seg med GPS’en – og det var eit godt hjelpemiddel. Mange småtoppar i området, og ikkje heilt logisk kvar me skulle legge ruta.

 Eg kjem, eg kjem =)

Toppen vart bestigen då klokka hadde passer 19.00. Solnedgangen var ein ting – skodda som kom sigande ikkje fullt so romantisk…

 utsikt mot Mørkrisdalen  Utsikt mot Mørkridsdalen.

So då var det å ta ein tradisjonell 3 minuttars stopp, og so legge på sprang mot bilen. Ikkje noko er so koseleg som fjellturar der du stadig går i kamp mot klokka og vêret, bere med seg kilovis med mat som ein ikkje får tid til å ete – og ein merkar på bildene ein tek ved bilen FØR start at det allereie er byrja å “skjømme” (mørknast for dei som ikkje forstår det ordet=)

Men me var heldige – skodda berra trua rundt oss… Ikkje at det hadde spelt so stor rolle om ho hadde komme – det var bekmørkt å gå likevel, so navigerte etter fotspor, Gipsey-spor og GPS.

Nok ein flott fjelltur – og Magne er ein topp nærmare målet. Me måtte gå med hovudlykt i ca 1 time – men snøen gjorde det lettare. Lysare. Litt kaldt, men me herdast av slikt, som Magne so fint ordla seg då me sette oss innatt i bile.

Dagens spørsmål: Gjett kven som tappe seg eit kokande heitt boblebad då me kom tilbake til Nes i 23-tida??

Gipsey 10 År!

24 april, 2007 | Tags: | 2 Kommentarar - (Stengt for kommentarar)

Gratulerer så mye med 10 årsdagen Gipsey !!! 

Gipsey ble fødd den 25.04.1997 i Lærdal (ikke sykehuset=)  Til oss kom Gipsey den 23.12.1997, da vi var så heldige å få bli fôr-verter for Gipsey. Mor og bror ble igjen hos eierne i Lærdal.

Gipsey ser utover heggdalsvatnetVi var veldig spente på hvordan den da 8 mnd. gamle hunden taklet det å reise fra mor, bror og fôr-verter, og komme til en ny familie. De første dagene var hun veldig rolig,  men alikevel så vi på henne at hun ikke led. At hun likte seg godt hos oss fikk vi bekreftet en uke etterpå, da vi tok henne med tilbake til Lærdal for å besøke familien sin. Etter litt hilsing på mor og fôrverter, så la hun seg rett bak føttene mine. For å gi klar beskjed om at det var hos oss hun ville være. Broren som hadde vært dominerende overfor Gipsey i oppveksten, ville ikke Gipsey engang hilse på.

 Skogkantens Gipsy som hennes fulle navn er har vært en utrolig tillitsfull og rolig hund. En ting som har utmerket seg med henne, var at fremmede folk ikke var interesante å hilse på. Kun folk som på eget initiativ gikk bort å hilste på hunden. Gipsey husket på disse folkene som ville hilse, andre folk var ikke interesante. Nå skal det sies at denne egenskapen er blitt vekke, mest på grunn av dårligere syn og hørsel.

 GrindaneEn annen egenskap er at av en eller annen grunn så gjøyr ikke hunden, dette beror nok på at hun ikke ser på noe som farlig eller truende. Eneste lydene vi får ut av henne er når vi gjør oss klar for å gå på tur, Da begynner hun med en uling, piping, og en aldeles utrolig rundans på gulvet som ikke likner maken.

 Gipsey var utrolig spretten i sine yngre år, det var ikke ett gjerde hunden ikke klarte å hoppe over, og stor var nok skuffelsen den dagen Gipsey ikke klarte å komme over gjerdet ned til Jostdøla, men ble hengende midt på. Hunden var heller ikke helt enig da Anki kom inn i bildet, og en sofa fikk unngjelde når jeg og anki skulle på tur og hunden ikke fikk vere med. Men skepsisen ble fort snudd da det viste seg at Anki liker å gå lange turer, og Gipsey fikk være med.

Skitur i VigdalenMange turer er det blitt, mye sprell har du vært, og du har til og med overlevd kreftsvulster har du. Gratulerer så mye med dagen Gipsey!

 

 

 

 

 

Har lagt ut noen bilder fra våre år sammen med deg.

[mygal=gipsey]